Det var en gang..

..for lenge, lenge siden. En ung og uerfaren Christine hadde gått et år på folkehøyskole og nettopp dette året hadde vært det mest innholdsrike året i hennes liv. Siste skoledag gråt Christine i elleve timer i strekk (!!) og var trist i mange dager og netter.



Etter en stund skulle hun flytte til den store byen Oslo. Heldigvis ikke alene, men med tre gode venninner. De fire jentene hadde det veldig fint i en bitteliten leilighet på toppen av et hus med vinduer i taket og lys som hang ned fra skråtaket. (Skal si at dette var downlights som ikke klarte å holde seg inni taket.)

Christine søkte på flere skoler og visste ikke hva hun ville gjøre med livet. På folkehøyskolen hadde hun fotografert natt og dag med verdens dårligste kamera.(3.2mp) Noen av disse bildene sendte hun med en søknad til Kunst og designfagskolen.

...plutselig fikk hun brev i posten. Hun kom inn på skolen og skulle studere fotografi i et helt år. Shit!

På skolen lærte elevene masse; mørkerom, bildekritikk, studiofoto, fotohistorie og aller mest å tro på seg selv. Christine hadde bestemt seg.



Å ta bilder var det hun ville gjøre resten av livet.
Fra da av så livet litt lysere ut og hun kunne tørke tårene.


(Sorry at jeg har klart å vie et helt innlegg til å omtale meg selv i tredje person. Er det noe jeg misliker sterkt så er det å lese tekster der folk omtaler seg selv i tredje person. Da kaster jeg som regel opp litt i munnen. Vel vel, kanskje jeg har slått meg, det bare ble sånn.. Huff!

Det skal aldri skje igjen. ALDRI!

Jeg lover!)

7 kommentarer

keowyn

10.feb.2010 kl.20:02

Synes det var et koselig innlegg, jeg. Men om du skriver sånn i HVER post så kan det kanskje bli slitsomt? ;p

Henke

11.feb.2010 kl.00:32

Henke elsker når du omtaler deg i 3.pers.... og han synes du skal fortsette med det, eller starte å grine igjen

kay

11.feb.2010 kl.06:13

Normalt så kaster jeg epler på folk som omtaler seg selv i 3.pers, men dette var jo nesten litt koselig. Fint innlegg :) (Aldri igjen, da. Promise!)

Fotograf Christine Wendelborg

11.feb.2010 kl.10:36

Henke: Christine ber herved om at Henke tenkr tilbake i tid hvor storesøster var emo i baksetet i bilen og produserte tårer hele veien fra Trondheim til Skoppum.

Oi..Hva var det Christine akkurat gjorde? 3. person igjen..

Ops..

Fotograf Christine Wendelborg

11.feb.2010 kl.10:37

keowyn: Jeg lover! Skal IKKE skrive sånn i hver post! Grøss.. Sender deg gjerne et postkort forresten, lag en melding med adressen jeg skal poste det til..

Fotograf Christine Wendelborg

11.feb.2010 kl.10:38

kay: Ha ha.. Vi kan kaste epler på folk sammen. Promise, aldri igjen.. :)

Fredrik Høgestøl

13.feb.2010 kl.02:04

Fredrik støtter denne bloggposten!

Skriv en ny kommentar

hits