Spinning og poesi

I dag har jeg vært på min første spinningtime ever ever ever.. Aldri før har jeg turt å plassere den svære pompen min på spreke små spinningsykler der det før meg antakeligvis bare har syklet spreke, unge, vakre mennesker. Men, Jannicke klarte det utenkelige; å overtale meg til å være med på en 30 minutters time på Spenst i byen. 

Innrømmer at det ikke var så aller værst, kanskje det blir flere spinningtimer (eller halvtimer da) på meg. Etter den halvtimen startet det en ny halvtime med styrke. Jeg joina med jeg.. likesågodt. Fy fader jeg tror jeg trenger litt styrketrening jevnlig. Mine stakkars armer er nå gele, og leggene mine er ødelagt fra forige dagen da vi var på Taichi. Jeg ynker meg og skriker som en gammel dame med lårhalsbrudd hver gang jeg må bevege meg.. Sjarmerende! 

Grunnet min dårlig fysiske form har jeg nå satt meg et mål. I ekte "The Secret"-ånd har jeg likesågodt fikset et bilde der jeg skal innbille meg at virkeligheten allerede er slik:

muskelchristine

But hey! Let's get real.. Den brunfargen der skal ta tid å fikse..

Virkeligheten er vel mer slik:

slappfiskchristine

Fra spøk til alvor:

Har tenkt litt på disse kidnapperne. har jo fått litt tips og råd. Tilogmed fra selveste Mr. Holmes. Nå gjenstår bare å skrive dikt, finne en taper som kan levere diktet for oss og dermed skaffe innmaten til babushka tilbake. Må innrømme at det ikke akkurat er noe savn, men Lasse gråter seg i søvn hver kveld.. Hmmm...

Ønsk meg lykke til med dikting.. O store inspirasjon, kom til meg! 

Én kommentar

Jannicke

07.feb.2009 kl.20:17

Jeg.må.le.

Skriv en ny kommentar

hits