Ciao Bella!!

Oi oi oi.. S lang tid, s mye som har skjedd, s lite blogging.. Jeg orker ikke engang skrive om alt. Derfor later jeg istedet som om jeg har ekstremt korttidsminne og ikke husker detaljer fra annet enn den fantastiske klasseturen vr til Italien (som en eldre fin fin dame ville sagt).

Detaljer fra denne turen er ikke vanskelig grave frem. Jezzezz.. blir nesten sliten av tanken p lfte spaden. Men det m frem i lyset, muligens blir dette en skallt "til skrekk og advarsel" type blogg. Det vil tiden vise..

Soooooo...
Det hele startet mandag 7april. Lena og meg selv var s heldig f sitte p med Kjetil som skulle bli kjrt av Marit til Torp. Vi var vel alle enige om at vi ikke trengte gjre som resten av klassen, nemlig vre p flyplassen 2(!!) timer fr avgang. Kjetil fant frem til det gule rekkehuset mitt og jeg tok en siste sjekk om jeg hadde greid f med meg alt, i hvertfall det viktigste som PASS (ps.frempek), bankkort og mobil.

Vi plukket deretter opp Lena som p en merksnodig mte vandret mot bilen. (Kjetil var allerede ganske stresset og syntes vi hadde litt vel drlig tid.) Lena hadde klart bli handikappet tidligere p dagen. Falt i trappen utenfor huset og valgte lande p ringfingeren og det ene kneet. Dessuten mtte hun opp til pene kusine Kine og levere nkkel. P dette tidspunktet satt Kjetil vugget frem og tilbake for riste av seg stresset. Han beordret Marit til begynne kjre selv om Lena ikke hadde rukket komme tilbake i bilen.

Vel vel.. Off we go! Tjoheiii, mot E18!! Yeah..

"Vil noen ha litt lim?", spr Kjetil litt random.
"Jaaaaaa, gimeg litt lim s jeg kan feste passet til hnda s jeg aldri mister det!", svarer jeg p et flsete vis.

"PASSET!!!!!!!!!!!!!!!!" roper Kjetil! "Jeg kdder ikke engang"
Da var det ikke annet enn bytte sjfr siden Marit tydeligvis ikke kunne kjre fort nok iflge den glemsomme.
Deretter flger verdens krappeste U-sving, kveling av motor ved lyskryss, nr dden opplevelse ved en bensinpumpe og plutselig var vi hos Kjetil.

Plutselig var vi tilbake p veien til E18 og passet var ikke det eneste Kjetil hadde rasket med seg. En liten bok "SYNG OG VR GLAD" ble en stor hit, og muligens den motivasjonen han trengte for sprenge alle fartsgrenser strake veien til Torp og det som gjorde at vi var ved in-check 2 minutter fr de stengte. Et mirakel!

Da vi var p flyet hadde Trine Lise holdt av plasser til alle og det var en lettelse. Da ville alle sammen i det minste havne p samme side av LOSTya hvis det skulle skje. Unntatt typiske Trine som antakeligvis ved svikt p setebeltet ville bli skutt til Alpene. Vi lagde forvrig liste over hvem som var hvem av klassen vs Lost rollene og jeg var s heldig bli magre Hurley. Hurra! Overlater til Lena blogge om resten.

P flyet leste Bjrn om pupper, hasj og ett eller annet med kjeks.

Vi kom frem, leide bilder, Lena og jeg var hyper, fikk kjeft av Hassum, ble stille, fikk pryl for at vi sov. Hvor er logikken???
venezia0403venezia0415venezia0407venezia04201venezia04271

Da vi kom frem til forvirrende Venezia kom hotell-kisen som bare satt i en sofa og stirret ut i lufta hele natta og hentet oss. Vi mtte vre stille som mus fordi folk sov.

Dagen etter klarte ikke de andre vekke oss (LenaPena, Trine Lise og meg) S utforsket ting alene en stund fr vi traff Bjrn, Bente Beautiful og Trine med verdens strste fotokoffert p gata. Da spiste vi og vandret enda mer rundt. Jeg skjnte overhodet ikke systemet i Venezia og overlot til alle andre finne frem. Et virrvarr av bruer og kanaler gjorde meg r og det var godt med en l senere p dagen.

venezia0522venezia0489venezia0555venezia0478venezia04401venezia04391venezia04291

Plutselig var de fleste p en snurr og resten av kvelden egner seg ikke p blogg.

Dagen etter klarte vi ikke vkne spesielt tidlig nok en gang og dermed endte vi opp med hverandre hele dagen. Trine Lise ville shoppe, fattige Lena og Christine ville ta bilder og spise crepe! (crepe er forvrig fransk pannekake med foreksempel sjokoladesaus! mmmm) Vi vandret rundt og merkelig nok kom vi over flere steder med bilder av Richard Gere. (Bare en liten digresjon)

venezia0345venezia0333

P ettermiddagen ble kartleser og shopper Trine Lise lei. Muligens mer i rene av vr kakkling enn i beina som hun prvde skylle p. Hun ville rett og slett hjem, med ferge.

venezia0367

"Ferge", sa vi. "Nei, fy of y, la oss heller ta bena fatt, sporenstreks. Det er da ikke lange veien hjem."

Trine Lise som hadde skrytt av eksepsjonell god retningsans pekte oss i "riktig retning" hjem til hotellet.
"Bare flg den store kanalen til dere er p togstasjonen, da skjnner dere hvor dere er!"

Grunnen til at vi ogs ville g var for finne et sted de solgte crepe. Vi trasket i vei, fant mange fine motiver og mye st tagging p murveggene i de forvirrende gatene. Vi s ogs mange gallerier, museum, venezias kommune hus, stoooor bygning med masse gondoler stablet, en maritim stasjon (Hva enn det er?, det s uansett veldig glatt ut p gulvet) Det regnet uheldigvis hele tiden, men vi holdt motet oppe. Etter et par timer med trasking pnet kanalen seg og ble til et hav. Btene ble strre(de hadde tilogmed biler p dekk!!!) og plutselig l det to cruise-skip foran oss. Smgatene og kanalene ble n byttet ut med store industriomrder og typiske voldtektsbakgater. Det var ogs mye biler til vre Venezia og utrolig mange joggende mennesker passerte oss mer enn en gang.

venezia0380venezia0381venezia0384venezia0390venezia0391

P dette tidspunktet burde vi tatt hintet og snudd! Men nei, ikke langt igjen tenkte vi og fortsatte. Endelig s vi togskinner og ..... en motorvei????? H???? Skiltene pekte mot Roma, og n skjnte vi at vi var p alvorlig brtur!!

Vi mtte holde motet oppe og spurte en bartemann om hvor ferga var. Han pekte, vi gikk! Det begynte bli mrkt og redselen om at vi aldri skulle finne tilbake trengte seg p. Dessuten virket det som om ingen brydde seg om at vi ikke var tilbake. Ingen meldinger, ingen anrop. Sukk!

Da vi kom til ferga inns vi at vi var ved en slags NSB bare i Venezia. Der var det busslaster med folk og stort parkeringshus. Skummelt! Vi hoppet p en ferge vi hpet var i riktig retning og ikke til Roma, og aldri har det vrt s digg sette seg ned. Det dogget p vinduene og vi var lettere nervse.

P dette tidspunktet hadde vi ftt melding av Vegard og planen om at vi skulle late som vi med vilje hadde gtt langt denne dagen funket ikke. Vegard sendte melding med riktig fergestopp og vi spurte flere italienere. Ble tilslutt venn med en gutt som geleidet oss p riktig ferge og mannen som jobbet p bten fulgte nye med p at vi ikke gikk av feil sted.

Da ferga dunket inntil brygga p San Marcuola, nikket fergemannen med hele kroppen og vi hoppet lystig av. Vegard ringte og da var trene et godt stykke p vei ut av yekroken.

Vegard var p vei og vi valgte vente inni en bitteliten telefonkiosk fremfor fergetingen med stoooort tak. M innrmme at jeg grt en skvett da Fredrik og Vegard henta oss. Fredrik slang ikke dritt til oss en gang. S stusselige s vi ut.

venezia0393venezia0392venezia0396venezia0399

N tenker dere at dagen var over. Men.... nei! Siden hele klassen allerede hadde spist det siste mltidet sammen, mtte Lena og jeg frst varme oss i dusjen (og nei, ikke samtidig!) og s ta p de fine turist Ciao Bella! t-skjortene. S gikk vi til den nrmeste restauranten og uheldigvis var det samme restaurant vi hadde vrt p kvelden fr. Det var nesten stengetid og vi var vel nesten de eneste gjestene. Den mannlige staben dukket frem fra alle kriker og kroker og trodde n vi var forelsket i dem. Det var vi IKKE!

Fredrik kom holdt oss med selskap og vi flte oss ikke fullt s mye som objekter lenger. Plutselig titter jeg ut vinduet og hvem er klistret til ruta bare cm fra ansiktet mitt. KJETIL!!!

Jeg SKREK! og jeg mener ddshyl ala skrekkfilm type skrik. Og jeg gjentar det var ingen gjester, derfor ikke noe annet brk enn oss og sjefen ble ganske pissed. I grunnen merkelig at ingen glass knuste og alles trommehinner fortsatt er intakt.

Etter det skjedde det ikke stort i forhold til alt det andre jeg har blogget om, s jeg hper Lena tar ansvar og blogger om resten.

5 kommentarer

Henke

14.apr.2008 kl.23:36

hvem hadde trodd....?
ar prickshard gere var stor i italia?
srt

Lena

15.apr.2008 kl.13:55

Tar ansvar.. Jeg !!??? men var det noe mer da? Hadde tilogmed glemt bartemannen

Bente

15.apr.2008 kl.22:59

Dette var morsomt ! Hva med bli forfatter nr du blir stoooor!!!

Henke

16.apr.2008 kl.00:25

eyyy ikke bli noe strre n... orker ikke tanken p bli minstemann i familien igjen.. hlvettes lillasyster p vokseanabole steroider har tatt meg igejn! argggh

eline

16.apr.2008 kl.09:12

Morsomt! likte veldig godt det bilde der alle folka str med paraplyer!

Skriv en ny kommentar

hits